Du er en stor, dum, blå banan

Skriv ut

[TM 17-10] – Knask eller knep?, ropte de seks ungene begeistret.

- Knep, svarte jeg. Kunne ikke dy meg.

Det hadde de ikke regnet med.

I fem sekunder var stillheten total.

Så ropte ei lita monsterjente i fremste linje:

- Du er en stor, dum, blå banan!

Det var en hard dom.

Men jeg vil si at jeg tok den med fatning.

Jeg ga ungene en kjærlighet hver og gikk for å skrive tirsdagsbrev til deg.

Om det å gi tilbakemelding.

Det å gi tilbakemelding, ris og ros trenger mange av oss trening i. Gode tilbakemeldinger er som bananer. De gir raske karbohydrater til arbeidsmiljøet. De sørger for raskere restitusjon og vekst etter en arbeidsøkt.

Dårlige tilbakemeldinger er som junkfood. Det smaker ganske godt, men arbeidsmiljøet blir slapt og dvaskt.

Men hvordan serverer du folkene dine bananer da?

Her er en huskeregel: SOL

• Spesifikk: Fokuser på hva du vil ha mer av og beskriv saken slik den ser ut både gjennom dine og din medarbeiders øyne. Det er forskjell på “flott at du leser Tirsdag Morgen” og “det at du tar noen minutter av en travel dag for å utvikle deg videre ved å lese Tirsdag Morgen står det respekt av, og jeg tror også dette gjør deg til en god rollemodell for dine medarbeidere.”
• Oppriktig: Ingenting er falskere enn falsk smiger. Hvis du hører ekkoet av din egen stemme når du roser, så kan det være fordi det er hult. Vær oppmerksom og noter deg ting. Sett deg i et sinnelag av nysgjerrig tilstedeværelse. Lær deg å kjenne dine medarbeideres personlige mål, og gi dem anerkjennelse når du ser at de gjør fremskritt i forhold til disse. 
• Lærende: Gjør medarbeideren til din lærer. “Jeg likte måten du snudde motforestillingene til kunden om til salgsargumenter. Hvordan i alle dager gjorde du det?” Brått kan du finne at du har en medarbeider som ivrig deler sin kunnskap og blomstrer i sin rolle.

Når sola henger der på himmelen klar og sterk, hold skyene unna. Ikke demp rosen med et “men”. “Du gjorde en god jobb her, Kari, men neste gang kan du kanskje …”. Den siste delen av setningen raderer ut den første. Kritikk er ikke noe man skal unngå, men hold det separat.

Og husk at dersom du har kritisert et arbeid, så kreves det av deg at du følger opp. Neste gang du møter Kari, vit at hennes siste opplevelse av deg var å bli korrigert. Et “god morgen” fra deg vil fra hennes ståsted ikke oppfattes som nøytralt, men negativt. Sjekk inn med henne hvor hun er nå, og gi henne den oppbakkingen hun trenger. Kritikk gir du selvsagt i enerom. Ros kan gis offentlig, men se an ditt publikum, og gi folk rosen slik de selv liker å få den.

Midt i alt: Aldri glem at det du kaller en lederrolle egentlig er en tjenerrolle. Det er du som er der for henne, ikke omvendt.

Sånn er det bare.

Lander dette hos deg? Hva er dine erfaringer? Del dem med andre via kommentarfeltet under, eller send meg en spesifikk, oppriktig og lærende tilbakemelding på mail.

Relaterte poster:

1. Avdelingen for blødmer
2. Sånn er det bare
3. Råtne blåtenner i Oscar-kjendisenes lommer
4. De ensfargede i blant oss
5. Hvem sin apekatt er dette?