LinkedInShare

Tapt tillit er som en knust vase. Du kan lime den sammen igjen, men den blir aldri helt som den var.

For noen år siden var jeg rådgiver for en stor organisasjon og dens frontfigur. De hadde en opprivende konflikt med en annen virksomhet.

Da konflikten et par år senere blusset opp igjen, tok de kontakt med meg igjen.

Jeg takket nei til oppdraget denne gangen.

Jeg visste ikke hvorfor. Noe med magefølelsen. Noe skurret, og jeg kunne ikke helt sette fingeren på hva det var.

Ikke den gangen.

Ikke før jeg kom over formelen for tillit.

Tillit er limet som får verden til å henge i hop. Uten tillit er du ubrukelig som leder. Eller som medmenneske, for den saks skyld. Tillit tapt er vanskelig å gjenvinne. Det er som en vase som er knust. Du kan lime den sammen igjen, men den blir aldri helt som den var.

Tillit er viet mange studier. En av de jeg har fått tillit til som autoriteter på dette området er Robert Galford og Anne Seibold Drapeau, som blant annet tok det opp i boken The Trusted Leader. De kom fram til at personlig tillit kan fremstilles matematisk. Formelen for tillit er slik:

T = (K + P + I) / S

(Eller: T er lik summen av K pluss P pluss I dividert med S, for deg som ikke er så glad i formler.)

Hvor:

  • T = Tillit
  • K = Kredibilitet eller troverdighet
  • P = Pålitelighet
  • I = Intimitet – eller nærhet om du vil
  • S = Selvsentrerthet

KPI delt på S, altså. Og det er ikke de KPI’ene som sjefen din stadig maser om vi snakker om her. Bak bokstavene skjuler det seg andre betydninger.

Kredibilitet handler om kompetanse, dyktighet og “track record”, men også evnen til å erkjenne og være åpen om egne svakheter og begrensninger. En leder som fremstår som suveren i alle situasjoner, møtes gjerne med en viss grad av skepsis. Suveren fremferd virker sjelden troverdig. Min oppdragsgiver var uten tvil svært kompetent, antagelig blant de beste i verden på sitt område. Men han – og kanskje i enda sterkere grad organisasjonen rundt ham – tilkjennega liten forståelse for andres syn. De fremstod som svært selvsikre, på grensen til det arrogante.

Pålitelighet handler om at man kan regne med vedkommende, i gode og onde dager. Kollegaen som skygger banen hver gang en vanskelig situasjon oppstår mister raskt pålitelighetspoeng, mens han som alltid går uredd og først inn i problemstillingene vinner poeng. Min oppdragsgiver var uvillig til å møte sine meningsmotstandere i direkte konfrontasjon, og angrep ble parert med kompliserte og utydelige meldinger.

Intimitet handler om nærhet, i den forstand at man er seg selv og ved at man har en personlig nærhet til sine medarbeideres liv og levned. Organisasjonen og dens frontfigur fremstod som distanserte og utilnærmelige, også overfor sin samarbeidspartner, i dette tilfellet meg.

Så kommer jokeren: Selvsentrerthet er et mål på hvor mye man fokuserer på egne behov når man har omgang med andre. Siden du deler summen av de andre faktorene på graden av selvsentrering, så vil tilliten bli mindre jo mer selvsentrert man er. Per definisjon var denne organisasjonen etablert for et godt og uselvisk formål, men i møtet med personene som representerte organisasjonen, hang det igjen en utrygghet i forhold til om de enkeltvis eller kollektivt opererte med “skjulte agendaer”.

Jeg har stor respekt for denne organisasjonen og det den står for, og vet at angrepene mot dem var ubalanserte og opp-haussede. Men jeg valgte dem likevel bort som kunde.

Skal man i krigen sammen, må det være 100% tillit. 50, 70 eller 90% er ikke nok.

Vi har en gammel Holmegaard-vase hjemme. Jeg kjøpte den som en gave på Kastrup for mange år siden. Da jeg kom hjem og skulle gi den til min kjære, var den knust.

Vi kunne kastet den. Men vi gjorde det ikke. For selv om den er knust og limt igjen, så ante det oss at den hadde noen kvaliteter vi setter pris på. Kvalitet. Eksklusivitet. Rom for skjønnhet. Til og med litt integritet.

Så om tapt tillit er vanskelig å vinne tilbake, så er det ikke håpløst. Tiden reparerer ikke skår i vaser, men den hjelper oss å se at selv om tilliten fikk en brist, så finnes det likevel noe å ta vare på.

Og over tid kan det bygges opp ny tillit.

Uselviskhet, troverdighet, pålitelighet og nærhet er nøkkelordene.

Og gjerne noen som er glad i deg.

God tirsdag.


For mer om formelen for tillit, les boka til Robert Galford and Anne Seibold Drapeau – The Trusted Leader. Kjøper du via denne linken, støtter du også Tirsdag Morgen, som trofaste abonnenter har lært å kjenne som ikke så verst troverdig, ganske pålitelig (kommer hver tirsdag), tidvis intimt (noen ganger litt for intimt?), men kanskje litt for selvsentrert? :-D

Liker du denne artikkelen? Tilkjennegi det gjerne ved å dele via knappene over eller under artikkelen, og send det gjerne videre til noen du kjenner. Det betyr mye, kanskje mer enn du aner.




Relaterte poster:

  1. De syv nyklassiske dyder
  2. Hvem sin apekatt er dette?
  3. Fire skritt mot tørt land
  4. Du er en stor, dum, blå banan
  5. Nysgjerrighet og champagne

4 Responses to Formelen for tillit

  1. Likte den saken din om tillit, Paal. Som vanlig godt skrevet, og den der sammenligningen med en knust vase var helt suverent beskrivende.
    Og jeg som nettopp har stått opp, og er trøtt som ei strømpe, leste hele greia med en gang! Uten å spare den til i kveld, da jeg forhåpentligvis er mer våken. Dette er en meget sterk bekreftelse på at jeg syntes tillit-saka di var veldig god. :)

  2. Paal Leveraas sier:

    Takk for tidlig-morgen-tilliten, Connie. :)

  3. 2re krog sier:

    Alltid like spennende på tirsdager, for da kommer dine flotte utslag av skrivekløe. Meg bekjent hjelper det heldigvis ikke med cortisonkrem, eller andre kremer heller, mot denne vidunderlige lidelse.
    Selvsentrerte personer ( iboende usikkerhet/lav selvfølelse) sprer utrygghet rundt seg skriver du. Et nytt begrep i tilleg til de andre følger slik atferd kan påføre sine omgivelser (hvis omgivelsene velger å la seg på virke av det) . Tusen takk.

  4. Paal Leveraas sier:

    Hei Tore, takk for forfriskende tilbakemelding. Jeg er ikke sikker på om vi kan generalisere dette med selvsentrerthet og usikkerhet. I dette tilfellet handlet det om en usikkerhet i forhold til motivene til de involverte. Hvis du følger en general i krigen, vil du gjerne vite at du er der for å vinne krigen for ham, ikke sikre lommeboka hans, for å bruke et kanskje søkt eksempel.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>